Tro: Overtro med flere fans

Nylig hadde Janne Haaland Matlary en kronikk i Dagens Næringsliv hvor hun mener det er «et faretegn ved nasjonens tilstand» at nordmenn tror på «auraer, lyskrefter og annet dill». Jonas Gahr Støre rykket da på banen og undret seg over om det ikke er slik at Matlary som troende katolikk kanskje tror på en hel del dill hun også (min tolkning). Matlary kontrer da med at "Det er en fundamental forskjell på tro på tusser, troll, spøkelser - overtro - og religiøs tro i kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og så videre." (Så det så!!) Det jeg lurer på er - hvorfor det?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Hva er den fundamentale forskjellen på overtro og tro, på alternativt dill, som på nisser, auraer, trolldom, lyskrefter, som har null basis i vitenskap og fornuft og på de etablerte religionene som har null basis i vitenskap og fornuft?

For hva er egentlig de store religionene om ikke enorme mengder usannsynlig dill satt i system? Kristendommen: Troen på at en kosmisk jødisk zombie, født av en dame som aldri hadde ligget med noen, som var sin egen far, kan gi deg evig liv hvis du symbolsk spiser ham, drikker dårlig rødvin i snodig utseende bygninger, og telepatisk forteller ham at du underkaster deg ham. Hvis du oppfører deg pent kan en usynlig del av deg komme å bo sammen med ham, faren hans (som han også er) og et slags 5. hjul på vogna kalt den hellige ånd og en masse, kjønnsløse menn med vinger (og noen med flammende sverd) i en parallell dimensjon.

Islam: Mye av det samme som over, bare at en bok skrevet av en arabisk kjøpmann som bruker kveldene sine til å ri på flyvende hester, diktert av en kjønnsløs bevinget mann rett inn i hodet hans erstatter den jødiske zombien , og det er mer løse kvinnfolk i den parallelle dimensjonen du kommer til etter at du dør. Siden paradis her åpenbart er mye bedre må du jobbe noe hardere i denne verden. Det forventes at du ligger på bakken vendt mot en stein i en saudiarabisk by fem ganger om dagen, mens du forsikrer en allmektig usynlig åndeskapning om at han er den eneste allmektige usynlige åndeskapningen du liker, på tross av hans helt urimelige krav om at du holder deg unna bacon og alkohol i alle former.

Og sånn går no dagan. Det er det samme med alle de store religionene - de får alternativgærningene til å fremstå som sindige folk med begge beina godt plantet på jorda. Hva er troen på litt lyskrefter eller spåing i tarotkort mot hele pakka du må akseptere som kristen, hindu eller muslim?

Så - de store religionene er åpenbart mer dillete enn noe av det mest forstyrra du klarer å finne i selv det mest psykedelisk fargerike hjørne på alternativmessa - det kan altså ikke være graden av dillethet som utgjør den fundamentale forskjellen? Er det ikke naturlig å tenke at alle de store religionene på et tidspunkt ble sett på som overtro, og at det i Judea, Mekka og India vandret rundt surmaga versjoner av Janne Haaland Matlary som avskrev budskapet til våre største religiøse figurer som overtro og dill? Jeg mener derfor at hverken alder eller grad av tåplighet kan være de fundamentale faktorene som skiller tro fra overtro. Det kan heller ikke være noe fundamental forskjell basert på hvor mange som tror på det, basert på kriteriet vil enhver alternativ strømning bli tro så fort en får nok tilhengere - og hvor mange er egentlig nok - det finnes helt sikkert alternative ideer som har flere tilhengere enn jødedommen (som er en relativt liten religion), men som Matlary uten å nøle vil kalle overtro.

Mitt inntrykk er at Matlary tar feil, det er absolutt ingen fundamental forskjell på å tro på de store religionene og det å tro på troll, auraer, lyskrefter - det er dill alt sammen. Tro er bare overtro med patina og flere fans.

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...