Statskirken

I boken “Frihet og religion” argumenterer Torkel Brekke i tankesmien Civita for et administrativt og økonomisk skille mellom stat og kirke. Som ateist må jeg si meg uenig.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Hvert år får Den norske kirke fire milliarder kroner i overføringer fra det offentlige. Den har praktbygg i hvert tettsted. Millioner av nordmenn har fått forkynnende undervisning i skolen. Universitetet i Oslo utdanner prester. Luthersk kristendom er favorisert av Grunnloven. Den norske kirke har forutsetninger som andre tros- og livssynssamfunn knapt kan drømme om.

Likevel klarer Den norske kirke å oppnå svært lite. Medlemmene faller fra. Kirkerommene fylles av stadig færre tilhørere og stadig flere rullatorer. Den norske kirke driver ingen engasjerende forskning eller utredning, og er knapt synlig i samfunnsdebatten.

Forutsetningene tatt i betraktning er dette et kunststykke.

Slike kunststykker klarer man bare så lenge man er statlig. Statlige bedrifter har vist en særegen evne til å kaste bort penger, ansette uegnede ledere og administrere seg selv ihjel. Tenk på NSB, Jernbaneverket og Oslo sporveier. Tenk på Statsbygg. Tenk på telemonopolet.

Dersom Den norske kirke ble privat, er det fare for at den ville bli effektiv og oppdatert, og øve reell innflytelse på norsk kultur og politikk. Se kirken i kontrast til Torkel Brekkes arbeidsgiver, Civita. Civita, med sine åtte årsverk, er en sterkere stemme i samfunnsdebatten enn Den norske kirke. Tenk om Den norske kirke, med sine 5700 årsverk, ble like godt drevet.

Vi må ikke la det skje! Ateister bør derfor slutte å stå på barrikadene for at statskirken skal avvikles. Kanskje bør de snarere ivre for tettere samarbeid mellom kirke og stat, med flere reguleringer, inngrep, komiteer, råd og skjemaer.

Kirkeskatten er en lav pris å betale for å holde kirken i sjakk.

(Vi tar også med et svar som ble gitt på denne, på http://www.olemartinmoen.com/statskirken/.

Mest fordi det er interessante poenger hos begge parter. Kjør gjerne debatt!

Det er klart at privat drevede organisasjoner generelt er mye mer effektive enn offentlige, men for meg ser det ut som argumentet ditt for å ikke skille kirke og stat baserer seg på at statskirken ikke vil få vesentlig mindre ressurser ved å privatiseres. Jeg tror nok DNK’s økonomi og anseelse ville bli meget sterkt svekket av et skille med staten. Det ville neppe vært 5700 årsverk 5 år etter et slikt skille. De ville ikke kunne hatt to fakulteter på UiO, uten at også andre private religiøse organisasjoner skulle få lov til det – og islamske fakulteter ville neppe blitt akseptert. Alle verdiene og eiendommene etc. som statskirken disponerer i dag, disponerer den i kraft av å være en del av staten. Det naturlige ved et skille mellom kirke og stat måtte vel være å kreve at staten skal beholde de verdiene som er innkrevet fra borgerne i kraft av å være en del av staten. DVS, statskirken opphører å eksistere, og dens verdier tilfaller staten og selges til høystbydende. Det ville ikke være noen gode grunner til å finansiere livssynsorganisasjoner over skatteseddelen, og dersom folk selv skulle betalt medlemskontigent til statskirken ville oppslutningen raskt falt til en tiendel eller mindre. Jeg mener det er liten grunn til å tro at dersom statskirken måtte klare seg på lik linje med private religiøse organisasjoner, ville de gjøre det bedre enn en gjennomsnittlig, ikke-ekstrem variant klarer seg i dag. De som kaller seg kristne ville nok fortsette med det, men de ville ikke kalle seg DNK’ere noe mer enn NLM’ere f.eks.

Dersom DNK likevel får mer innflytelse som privat kan man uansett alltid kontre den med fakta og rasjonelle argumenter i stedet for å kontre den med dens egen ineffektivitet. Og det er åpenbart av all statistikk at de taper den kampen. Til og med i USA taper de den kampen.

DNK er som en hundedritt under skoen, det stinker og jeg vil ikke ha den der selv om det er kjipt å skrape den av, og selv om hundedritten kanskje har det bedre uten min sko.)

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...