Nederlaget i Uppsala

Nederlaget i Uppsala

 

Ved Sveriges eldste universitet og ved selve det filosofiske fakultetet vant det voldelige kollektivet, den politiserte religionen, tabuet og dogmet slaget.

UNDER EN FORELESNING i kunstteori av Lars Vilks ved Universitetet i Uppsala sto en gruppe muslimske fundamentalister for en uhyggelig forestilling. En hel politistyrke, som var der for å beskytte en kunstner som hadde tegnet noen vanhelligende streker, ble bare en forsterkende faktor på nederlaget. Forelesningen måtte avbrytes etter bare 13 minutter. Pøbelen jublet på arabisk: «Det finnes ingen annen gud enn Allah!». Ingen annen sannhet. Ingen diskusjon. Ingen refleksjon. Så kom innrømmelsene og de krypende uttalelsene islamister kan la seg inspirere av når de planlegger kommende aksjoner mot den frie ytring.
Umulig å forsvare.

Det er vanskelig å forstå og umulig å forsvare reaksjonen fra Universitetet i Uppsala som nå har gjort klart at Vilks ikke kommer til å bli invitert igjen for å holde foredrag. Dette har ikke utløst en eneste oppsigelse eller protest fra innsiden av dette senteret for forskning og vitenskap. Kulturpersonligheter protesterer derimot mot Vilks og blasfemisk kunst, som ifølge dem bryter mot den uskrevne regelen «ikke kollektivt ydmyke og såre mennesker som savner stemme i offentligheten». Det er et tilbakevendende argument som er blitt et skjold for mange intellektuelle som ikke viser den minste interesse i å inkludere nye borgere i det generelle opplysnings- og dannelsesprosjektet.

Hvem er det egentlig som savner en stemme i offentligheten? Islamister og konforme, tradisjonstro muslimer? Deres rop har dirret foran Stortinget, slottet, langs Karl Johan, utenfor avisredaksjoner, i auditorier, i Norge, i Sverige, i europeiske byer. De strømmer i tusener i demonstrasjoner og utøver primitivt press mot ytringsfriheten hver gang et av deres dogmer blir utfordret. De som lider under den patriarkalske religionens åk er derimot stemmeløse.
Forakt.

Under oppstyret denne gangen utfoldet forakten mot homofile seg i full offentlighet. Det som satte sinnene i kok og utløste volden var at profeten Muhammed ble assosiert med homofile. Jeg hører kommentarer om at dette var veldig provokativt og helt unødvendig. Kan noen vennligst forklare meg hvordan man skal knekke et tabu uten å provosere de troende? Har en del «dannede» sluttet å tenke logisk og glemt alt de har lest i historiebøkene?

I skrivende stund ble jeg oppringt av en homofil venn, og vedkommende meldte om to nye og svært alvorlige voldsepisoder mot homofile muslimer. Den ene havnet på et krisesenter, den andre på sykehus. De tør ikke anmelde overgriperne eller kontakte mediene. Vi har ennå ikke sett en demonstrasjon av homofile muslimer mot de daglige krenkelsene de blir utsatt for, og mot at de er dødsdømte av sin religion. Vi hører dem ikke, ser dem ikke, individene som taper mest når den politiske og kulturelle eliten lar seg skremme av barbariske hyl og legger seg flat for kollektivets krav.

Muslimske fundamentalister forsøker å sette opp et høyt gjerde rundt sine hellige symboler og går langt over den akseptable grensen i et liberalt demokrati. En utfordring som må møtes med prinsippfast forsvar for retten til å sparke gjerder og tråkke på hellige grenser. Med sko.

Skrevet av Sara Azmeh Rasmussen, publisert i Aftenposten 21.5.2010. Publisert med tillatelse.

Siste nytt i Hjemme

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

 
Orkide og kaktus

Vi har delt ut ros og ris igjen.

Ronnie Johanson anmelder bok

Ateisten Bjørn Stærk har nylig kommet med ei bok - Å sette verden i brann - som det har vært litt blest om

En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde på en barneskole på Østlandet tidligere i høst. Min første og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprørt jo mer jeg tenkte på det.

AnnonseAnnonse