Blasfemi

Mads Eriksen ble blasfemianmeldt for denne stripa publisert i Adresseavisen i november 2006. Foto: Mats Eriksen

30.september er internasjonal blasfemidag, og 1.oktober er blasfemiloven i Norge historie. La oss feire 30.sep som en frigjøringsdag!

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2015 kl 19:33

International blasphemy day (fra wikipedia):

International Blasphemy Day encourages individuals and groups to openly express criticism of religion and blasphemy laws. It was founded in 2009 by the Center for Inquiry.[1] A student contacted the Center for Inquiry in Amherst, New York to present the idea, which CFI then supported. Ronald Lindsay, president and CEO of the Center for Inquiry said regarding Blasphemy Day, "We think religious beliefs should be subject to examination and criticism just as political beliefs are, but we have a taboo on religion," in an interview with CNN.[2]

Events worldwide on the first annual Blasphemy Day in 2009 included an art exhibit in Washington, DC and a free speech festival in Los Angeles.[3]

Det er sjølsagt ikke tilfeldig at 30.september ble valgt som blasfemidag. Det var denne dagen i 2005 at Jyllandsposten publiserte de etterhvert så kjente Muhammedkarikaturene. Det er altså tiårsjubileum for denne hendelsen i dag.

Norsk blasfemihistorie:

Blasfemi i Norge (fra wikipedia):

Blasfemi var straffbart i Norge etter straffelovens § 142 frem til 2015. Blasfemi var der definert videre enn bare gudsbespottelse, idet loven forbød å vise ringeakt «for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse». Dette inkluderte også for eksempel ringeakt mot sakramenter, trosbekjennelser og religiøse seremonier.

Påtale fant imidlertid bare sted «når allmenne hensyn krever det», og § 142 regnes for en såkalt sovende paragraf.[3]
Sitat Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.
Sitat
– Straffelovens § 142[4]

Også i Norge har flere forfattere blitt beskyldt for blasfemi. Det gjelder blant andre Marcus Thrane, Theodor Løvstad, Hans Jæger, Gunnar Heiberg, Arnulf Øverland, Trygve Bull og Georg Johannesen. Anders Suhm, elev ved latinskolen i Kristiansand i 1730-årene, er den eneste nordmann som er dødsdømt for blasfemi. Han satte blant annet fyr på Interimskirken i byen, ble dømt til halshogging, men klarte å rømme. Hans Jæger ble i 1886 dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for å ha krenket offentlig bluferdighet og sedelighet. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Det Norske Studentersamfund. Han ble frikjent samme år. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen som skrev «De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar» i bladet Fritenkeren i 1912, han fikk 10 kroner i bot.

I senere tid har det vært vist til blasfemiparagrafen da Statens filmtilsyn stoppet Life of Brian i 1980. På begynnelsen av 1990-tallet forsøkte muslimer i Norge å stanse den norske utgivelsen av Rushdies bok Sataniske vers. I både Danmark og Norge ble det levert anmeldelser for blasfemi i forbindelse med trykking av Muhammed-karikaturene i 2006, uten at dette førte til tiltale. Det norske Hedningesamfunnet har ved en rekke anledninger forsøkt å bli tiltalt for blasfemi, men uten å lykkes. Nettsiden Herregud.com (Svevende Ord Bibelsenter) har også blitt truet med politianmeldelse av menigheten Levende Ord for sin harselering med kristendommen generelt, og deres menighet spesielt.

Da Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin innstilling (i NOU 27, 1999) foreslo den en opphevelse av blasfemiparagrafen. Dette ble imidlertid avvist av stortingsflertallet da saken ble behandlet i 2004.

Blasfemiparagrafen er ikke med i den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke har trådt i kraft.[5] En lovendring om raskere avvikling av blasfemiparagrafen ble sanksjonert 29. mai 2015.[6]

Men sjøl om blasfemi nå er tillatt i Norge, betyr ikke det at kampen er over. Internasjonalt er det langt igjen.
I mange land er det forbundet med livsfare å uttrykke negative tanker om religion.

Enkelte fundamentalistislamske land har til og med fått FN til å framstå som feiginger.

Samtidig finnes det absolutt muslimer som ikke er like rabiate.

Tom Hedalen og Kristin Mile sier det kanskje best: "Vi trenger blasfemi"

Men det gjør absolutt ingenting om denne lovlige blasfemien er saklig, smart og slagkraftig.

Den eneste boka på norsk om temaet, er Ronnie Johansons "Blasfemi". Den kan kjøpes her.

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...