Vi trenger en religiøs lavalder!

[i]«Det er først og fremst fordi de ikke har noen fornuft at man bør døpe barna. Jo svakere fornuft, jo større er evnen til å motta troen, for da mangler man den motstanden som er den største hindringen for kloke mennesker.»[/i] (Martin Luther: Tischreden 2904a. Fra Kjetterbibelen, av Ronnie Johanson)

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 24.04.2010 kl 23:32

Personer under en viss alder har ikke et tilstrekkelig bevisst forhold til religion. (Det samme kan forøvrig sies om mange voksne også!) I Norge regnes man som livssynsmessig voksen når man er 15 år. Da kan man melde seg ut og inn av tros- og livssynssamfunn uten foreldrenes samtykke. På samme måte som man har en seksuell lavalder for å beskytte barn under den angitte alder mot seksuelle overgrep og utnyttelse fra voksne bør vi ha en religiøs lavalder for å beskytte barn mot religiøse overgrep og utnyttelse fra voksne. Dette innebærer at foreldre eller foresatte ikke skal kunne melde barnet inn i tros- og livssynssamfunn. De skal heller ikke kunne pålegge barnet å gå med religiøse symboler, eller til å være tilstede ved, eller delta aktivt i, religionsutøvelse. Det må barnet selv få bestemme når det har oppnådd den religiøse lavalderen. Hvorvidt 15 år er en hensiktsmessig lavalder, eller om den bør være identisk med myndighetsalderen (18 år), må vurderes. Kanskje den bør være enda høyere. F.eks. så sier Alkoholloven at salg, skjenking eller utlevering av sprit ikke må skje til noen som er under 20 år. Folk som er under påvirkning av alkohol kan være lette å utnytte. Den gjør også noe med personligheten, intellektet og vurderingsevnen. Det samme gjelder de som er påvirket av religion. Religion er minst like farlig som alkohol og narkotika, jamfør uttrykk som «åndsnarkoman», «åndelig rus», «Jesus-dop», «hekta på Jesus», «Religion er opium for folket».

Med religiøse overgrep mener jeg: Fysisk eller psykisk utnyttelse av barns og unges livssynsmessige integritet. De fleste utsettes for overgrep av nære personer de står i et tillitsforhold til. Religiøse overgrep kan være alt fra å være vitne til, eller utsatt for, andres religionsutøvelse, å bli tilbudt om selv å prøve religion eller til fullbyrdet tvangsreligion (man blir lokket eller truet til selv å utøve religion). Religiøse overgrep mot barn er «åndelig voldtekt», og må sees på som alvorlige handlinger som krenker barnet på det groveste. 

Over ¾ av alle spedbarn utsettes for religiøse overgrep i Norge; i hovedsak gjennom den kristne barnedåpen. Å melde et barn inn i et trossamfunn er en krenkelse av barnets integritet. Det strider mot FNs menneskerettighetserklærings art. 20, hvor det står at «Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon». Det er også manglende respekt for «barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet», som er nedfelt i FNs Barnekonvensjons art. 14.1. Barn må forskånes fra religiøs påvirkning. Frihet fra religion er en rettighet for barn. Religiøse barnehager, søndagsskoler og koranskoler for barn må forbys. Det samme må gjelde religiøse skoler for barn og ungdom fram til oppnådd religiøs lavalder. I dag vil dette gjelde grunnskolen.

Enkelte overgrep er irreversible, slik som omskjæring av jødiske og muslimske guttebarn. Man tvinges til å bære en religiøs markør for livet. Dette strider mot barnets (og den senere voksnes) integritet og livssynsfrihet. De voksnes krav til tradisjon og tro kan ikke være overordnet barnets rett til sin egen kropp. Barnekonvensjonens art. 24.3 sier: «Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.» Riktignok har foreldrene «rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling» (art. 14.2), men foreldrenes eventuelle rett til å bestemme egne barns livssynsmessige tilhørighet kolliderer med barnas egen trosfrihet. Foreldrene krenker barnets rett til trosfrihet dersom de tvinger barnet til å følge religiøse normer, eller til å overvære eller delta i religionsutøvelse, mot dets vilje. Denne trosfriheten «kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter» (art. 14.3.). Barns kontakt med religion kan ha helsemessige, moralske og intellektuelle skadevirkninger.

Man må ha en ikke-forkynnende religions- og livssynsundervisning i skolen. Dette innebærer ingen oppfordring til å delta i religiøse aktiviteter. Religiøse symboler skal ikke bæres i skoletiden. Målet må være å forebygge uønskede religionsutøvelser blant barn og ungdom. Man må utvikle et undervisningsopplegg som legger vekt på å forberede elevene på de problemstillingene de vil møte de nærmeste årene. Elevene må få kunnskap om religion og religionsutøvelse, risikofaktorer og hvordan beskytte seg mot religion. En god religionsundervisning, med trening i kritisk tenkning, vil gjøre ungdommene mer reflekterte og ansvarsfulle, utsette den religiøse debuten, og redusere sjansene for religiøse overgrep og uønsket religionsutøvelse.

Til slutt vil jeg si til dere unge: Det kan være spennende å eksperimentere med religion, men tro nå ikke at du er nødt til å kaste deg ut i et vilt og uhemmet religiøst liv så snart du har blåst ut de siste lysene på fødselsdagskaken. Hvis du ikke føler du er klar for det, bør du ikke forhaste deg. Vær sterk nok til å ta dine egne beslutninger! Det er helt i orden å si NEI!

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...