Intervju med Sara Azmeh Rasmussen

Sara Azmeh Rasmussen

Sarah Azmeh Rasmussen er født i Syria, men har bodd i Norge siden 1995. Hun har utdanning innen jus og kulturstudier, nå mest kjent som spaltist/skribent og samfunnsdebattant. Hun ble både nasjonalt og internasjonalt kjent da hun 8. mars i år bebudet, og gjennomførte, en hijab-brenning på Youngstorget.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

- En kulturelt muslimsk, men sekulært innstilt, kvinne i Vesten; hvordan oppleves det? Utenfor alt, eller innenfor alt?

- Begge deler. Jeg mener at det ikke går å tale om en enkel identitet i en moderne, global verden. Min identitet fanger elementer fra min muslimske oppdragelse og den verden jeg har forlatt. Samtidig befinner jeg meg mentalt i en sekulær sfære, i et pluralistisk samfunn. Er jeg da innenfor eller utenfor, har vunnet alt eller tapt alt? Jo mer kompleks en identitet blir, desto rikere blir livet. Mindre trygt, men spennende.

-Du satte fyr på en hijab 8.mars. Hvorfor?

-Hvorfor skulle jeg ikke det? Gi meg én eneste grunn til å la være å sette fyr på et patriarkalsk symbol som samtidig er blitt symbolet for den største trusselen mot demokrati og fred i verden.

-Hvordan opplever du muslimske kvinners forsvar av det samme plagget?

-Jeg forstår hvordan de tenker og mener at mange av dem er sterke, intelligente kvinner. Men deres veivalg kan jeg ikke støtte, heller ikke deres forsvar for verdiene som sløret representerer og forsterker. Langt fra alle velger sløret for å markere et politisk ståsted. Det er blitt normen, og sosiale normer har i alle samfunn og til alle tider styrt individers liv og valg. Det er ikke lett å bryte ut. Den største og første utfordringen er å forstå at sløret ikke frigjør, men fører til en blindgate.

-De muslimske kvinnene som forsvarer hijab, de høres, og sees godt. Er det bare fordi de roper høyest, eller er de mange? Hvordan, tror du, er fordelinga mellom kvinner som påstår de ønsker å gå med hijab og de som blir tvunget til det eller som er helt usynlige i debatten?

-Jeg har ingen forutsetninger for å svare på hvor stor andel av tilslørte kvinner er påtvunget dette plagget. For det første må det frie valget bli problematisert. Når kan vi si at dette er helt fritt? Hvor mye sosialt press skal være inne i bildet? Hvordan måle det? Disse er vanskelige spørsmål.
For det andre sier det seg selv at disse undertrykte kvinnene ikke tør gå ut og klage, delta i en debatt, i likhet med dem som følger den aksepterte normen, og selv går ut og forsvarer den, eller blir dyttet og støttet av bakmenn og –kvinner.
Denne gruppen vil alltid være mest synlig, men det må ikke få oss til å tro at den andre gruppen ikke finnes. Vi må tenke på dem bak låste dører, i faktisk og overført betydning.

-De muslimske kvinnene som anklager Karita Bekkemellem og hennes meningsfeller for å påtvinge muslimske kvinner vestlig feminisme, hvordan møte dem? Hvordan møte denne konfliktsituasjonen?

-Jeg er delvis enig med dem. Selv synes jeg feminister som Bekkemellem både bruker feil retorikk og iblant tar til orde for uheldige metoder for å bekjempe kvinneundertrykkelse. Selv om jeg sikkert er enig med harde feminister i mye, og forstår hvor Bekkemellem ville hen da hun likestilte slør og kjønnslemlestelse, så ble det likevel helt feil.
Ordvalg sier noe om både intensjoner og mål. Det sier også noe om hvordan vi møter den andre. Muslimske kvinner må møtes med respekt, enten de har slør på hodet eller ikke.

-Vil ikke mange oppfatte din hijabdemonstrasjon som nettopp mangel på respekt, for deres valg?

-Det stemmer at mange tilslørte kvinner oppfattet min sløraksjon som krenkende og ga uttrykk for det i media, brukte sterke ord til og med. Men jeg var klar over det på forhånd og godt forberedt på slike reaksjoner. Det er nemlig ikke mulig å fremme kritikk som blir forstått riktig av alle uansett hvor saklig den er, og uavhengig av hvilke formuleringer og ord man anvender.
Noen misforstår fordi de ikke klarer å sette seg i kritikerns tankeunivers. Noen vil misforstå med ulike motiver. Er man for redd for å såre noen, eller bli misforstått, kan man like gjerne holde seg taus og passiv. Da går ikke verden videre. Da blir det ingen sosial fremgang.

Men jeg tror virkelig at små dråper sliper stein, og at særlig varme dråper, kan åpne øyne, få folk til å se nye perspektiver. Kritikk må aldri gis opp til fordel for dialog. Den har en viktig funksjon.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...