Andreas Edwien

Andreas Edwien

Andreas Edwien

Nekrolog.

Tekst:

Publisert:

En ensom kjempe i norsk religionskritikk er død, nær 94 år gammel.

Slik innledet Haagen Ringnes et intervju med Edwien i Humanist 1995:
Andreas Edwien - bare navnet er som å banne i kjerka! Spesielt har "Dogmet om Jesus" fortonet seg som en rød klut for teologer av ymse kaliber. Fordømt og forkjetret, fortiet og fradømt livet, men likevel gjenoppstått gang på gang - nå i femte opplag.
Hvem er da denne mannen med det nesten profetiske utseende, eller rettere sagt: Hva er hans bakgrunn for gang på gang å framstå som vår mest konsekvente kritiker av kristendommen?

Andreas Edwien var sønn av en liberal teolog, Einar Edwin, som har utgitt flere liberalteologiske verker.

På sin egen nettside beskriver han sin bakgrunn slik:

Andreas Edwien er religionsforsker, idehistoriker og kristendomskritiker med  teologien om Jesus som hovedtema. Etter inntrykket av verdenskrigens voldskulminasjon og den påfølgende atomopprustning, angrep han helveteslæren og oppfordret til å fjerne den fra statskirkens bekjennelse (1948).

I artikler og skrifter (bl. a. "Kristendom og åndskrise" fra 1951), hevder han at det er en nær årsakssammenheng mellom denne lærens sentrale rolle i kristendommens frelser- og førerdyrkelse og Europas totalitære voldsideologier i det 20.århundre.

I avhandlingen "Idekampen i det bibelske gudsbilde. Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys" (1958), påviser han at Jesu opptreden og lære er en følge av mytiske ideers historiske utvikling, og ikke noe slags brudd på historiens lover, og derfor heller ikke på naturlovene - slik kirkens teologer stadig forutsetter.

Edwien var lenge svært opptatt av å utfordre den norske kirke generelt og Det teologiske fakultet spesielt omkring de naturstridige dogmene om jomfrufødsel og himmelfart. I 1962 sendte Edwien en henvendelse til de teologiske fakulteter kalt ”Kirkens dogmer om Jesu naturstridige fødsel og oppstandelse. Memorandum til de teologiske fakulteter. SANNHET ELLER USANNHET?” Hans spørsmål var ordrett som følger:

1. Har kirken rett i at Jesu fysiske gener på farssiden stammer fra en ånd og ikke et menneske?
2. Brøt Jesus dødens naturlov ved fysisk å «stå opp» og fortsette et deretter uavbrutt liv i sin personlige identitet (og hvor en eventuell «forvandling» ikke har gått ut over denne identitet)?

Denne utfordringen har kirken vært strategisk nok til aldri å våge å ta imot. De lovet ham et svar, men han fikk det aldri.

Edwiens bok ”Idekampen i det bibelske gudsbilde” var sentral for kjempende ateister på 60-70-tallet, ikke minst vi i den unge generasjonen som stiftet Hedningsamfunnet i 1974. Bøkene som tok et kritisk oppgjør med kristendommens dogmer inspirerte mange av aktivistene og ga dem skyts til sine gatedebatter.

Bøkene ga oss forståelse for hvordan gudsbildet har endret seg gjennom ulike stadier av jødedom, og ved påvirkning fra andre religioner. Edwien argumenterer for at Det gamle testamente egentlig taler om to guder – Elohim, skaperguden, og Jahve – krigsguden som gjorde en avtale med jødene for at de skulle vinne over naboene og ha guddommelig rett til ”Det hellige land”. På samme måte viste Edwien hvordan gudsbildet utviklet seg ytterligere i Det nye testamentet. Edwiens tese er at Jesus bragte Djevelen og Helvete inn i jødedom og kristendom, påvirket av Zarathustrareligionen.

Med ”Dogmet om Jesus” trakk han Jesusbildet ytterligere ned på jorda. På bredt grunnlag tar forfatteren opp spørsmålet om kirken og dens teologer har rett til eller grunn til å fremstille Jesus som det ufeilbarlige overmennesket.

Dette er ikke et trosspørsmål, hevder han, men et rent historisk spørsmål som bare en uavhengig, seriøs forskning kan besvare. Bokens argumentasjon på dette grunnlaget har følgende konklusjon: Det er i dag historikernes vitenskapelige rett og plikt ut fra Jesus-forskningens resultater å si at de historiske postulater kirken bygger sin lære på, er motbevist.

Om denne boka skriver Jens Bjørneboe: Edwiens bok er radikal i ordets virkelige mening, den går til bunns, til kilden, til roten. Den er lidenskapelig, klar og modig. Den er usedvanlig spennende og oppfriskende lesning.

Sin etiske teologikritikk har Edwien utdypet i bl.a.       "Er kristendommen en fare for verdensfreden?"  (1977/86),  og  "Jesus i konflikt med menneskerettighetene (1979).

Bøkene til Edwien solgte «i bøtter og spann» gjennom Hedningsamfunnet og han ble rekruttert til å innlede til religionskritiske studiesirkler.
Edwien har i dag sin egen nettside, og han har vært aktiv med avisartikler langt ut på 2000-tallet.

Hedningsamfunnet er Edwien evig takknemlig for det han formidlet, denne ekte og inntil det naive ubøyelig sannhetssøkende religionskritikeren, som vi kom til å ha god kontakt med i en årrekke, og som medførte at han ble utnevnt til æresmedlem av bevegelsen.

Vi var noen få religionskritikere tilstede på den enkle minnestunden i Alfaset krematorium. Intet orgelspill, ingen forberedte taler, men flere spontant framførte minneord. En håndfull mennesker sto i et enkelt bårerom med åpen kiste og var takknemlig for det Andreas Edwien hadde betydd for hver og en av oss.

Siste nytt i Fra DnH

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Orkide og kaktus

Vi har delt ut ros og ris igjen.

Ronnie Johanson anmelder bok

Ateisten Bjørn Stærk har nylig kommet med ei bok - Å sette verden i brann - som det har vært litt blest om

 
Kaktus til JErna!

Da har leder Morten Guldberg overlevert kaktus til stasministerens kontor!

Morten Guldberg leder i Hedningsamfunnet og styremedlem i Skepsis

Fritanke.no bringer en sak om vår nyvalgte leder.

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

AnnonseAnnonse