Baklengs inn i fremtiden

KRONIKK (bt.no): Det er betenkelig at en endring av skolens RLE-fag ikke sendes ut til høring, eller konsulteres i de ulike fagmiljøene.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

2007 ble den norske stat dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for brudd med artikkel 2 i protokoll nr. 1 i menneskerettskonvensjonen som omhandler sivile og politiske rettigheter, eller mer presist: foreldreretten. Dommen førte til flere endringer, blant annet endret faget navn til Religion, livssyn og etikk (RLE). Ellers ble formålet med faget endret, læreplanen justert og fritaksretten nok en gang presisert gjennom § 2-3a i Opplæringsloven.

Lite gjennomtenkt

Å endre navnet på det nåværende religions- og livssynsfaget i skolen fra RLE til KRLE er derfor et skritt i feil retning. Som å gå historieløst og baklengs inn i fremtiden. Å gjeninnføre en prosentvis fordeling i faget der 55 prosent skal disponeres til kristendom betyr samtidig at 45 prosent av faget skal gå til islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, sikhisme, Jehovas Vitner, nyreligiøsitet, filosofihistorie, filosofisk tenkning og etikk – for å nevne noe. At dette er en symbolsak for KrF, er lett å forstå. At de fikk gjennomslag for dette rundt forhandlingsbordet, er kanskje heller ikke så vanskelig å forstå, men i en større europeisk sammenheng virker forslaget lite gjennomtenkt og rimelig uforståelig.
Forkynnelse og fritak

Spørsmål om hvilke prinsipper som skal styre religionsundervisningen i skolen er nemlig ikke et særnorsk fenomen, det diskuteres over hele Europa. Forskjellige land har valgt ulike modeller, og i Finland, Tyskland, Spania og Hellas er religionsundervisningen fremdeles konfesjonell. Det gir rom for både forkynnelse og fritak. I Frankrike er kunnskap om religioner integrert i fag som historie, geografi, kunsthistorie og språk. Religion er med andre ord ikke et eget fag i skolen. Det norske RLE-faget kan best sammenlignes med religionsundervisningen som tilbys i England og Sverige, der elever uavhengig av religiøs og livssynsmessig bakgrunn får undervisning i samme klasserom.

Spørsmål om hvilke prinsipper som skal styre religionsundervisningen i skolen diskuteres over hele Europa.

Respekt og åpenhet

I Europarådet arbeides det for tiden med å kartlegge de mange og ulike modellene for religionsundervisning som ledd i en økende politisk interesse for spørsmål relatert til religion, integrering og skolens rolle. Det er særlig Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, samt EU, UNESCO og Europakommisjonen som har spilt en sentral rolle i å utvikle nye utdanningsstrategier de senere årene. Slike utdanningsstrategier innebærer en vektlegging av skolen som møteplass og sosialiseringsarena, og derfor som sentral i formidling av verdier som toleranse, respekt og åpenhet for kulturelt og religiøst mangfold.
Da religionsalarmen gikk

Angrepene 11. september 2001 i New York, og senere bombeangrep i Madrid og London endret på mange måter den politiske dagsorden. Religionsalarmen hadde gått! Plutselig var religion blitt et spørsmål om sikkerhet. Tidligere hadde både EU og Europarådet vist liten interesse for spørsmål knyttet til religion og integrering, og i enda mindre grad religionsundervisningen i skolen. Dette endret seg brått etter 2001, og Europarådet satt i gang flere prosjekter blant annet om religionsundervisning i skolen. Selv var jeg med på et stort europeisk prosjekt om ungdom, religion og utdanning som ble finansiert gjennom EUs 6 Rammeprogram i perioden 2006–2009.

Enkelte elever ga uttrykk for at de ikke ville snakke om sin egen religion fordi de var redd for fordommer fra andre elever.

REDCo-prosjektet ble gjennomført i åtte land, deriblant Norge, og resultatene fra undersøkelsene viste at det stort sett er i skolen elevene møter det kulturelle og religiøse mangfoldet. Studien viste også at majoriteten av elevene er positive til mangfold, og at de er interessert i å lære om religion på skolen uavhengig av deres eget forhold til religion. På spørsmål om religion kunne føre til konflikt og ekskludering dem imellom svarte flertallet nei. På samme tid ga enkelte elever uttrykk for at de ikke ville snakke om sin egen religion fordi de var redd for fordommer fra andre elever. Klasseromsundersøkelser viste samtidig at elevene oftere uttrykte en tolerant holdning på et abstrakt, men ikke nødvendigvis praktisk plan. Det vil si at toleransen de viste gjennom diskusjoner i klasserommet ikke alltid gjenspeilte seg i hverdagen.

Grunnlag for fordommer

I en sammenligning av de ulike religionsundervisningsmodellene kom det frem at elever som lærer om religiøst mangfold på skolen er mer villig til å delta i samtaler om religion og livssyn med elever med forskjellig bakgrunn, enn de som ikke har denne læringsmuligheten. Elevene ga også uttrykk for at de viktigste forutsetningene for fredelig sameksistens mellom mennesker med ulik religion og livssyn er kunnskap om hverandres religioner og livssyn og felles interesser.

Man trenger solid kunnskap ikke bare om én religion, men flere.

Kort sagt er det kanskje like viktig at elevene møter elever med ulik bakgrunn i skolen, som at de lærer om ulike religioner og livssyn. På samme tid vet vi at det ikke er et én-til-én forhold mellom kunnskap om religion og økt forståelse. Kunnskap om ulike religiøse ideer og praksiser kan tvert imot gi grunnlag for fordommer. Det gjør at man trenger solid kunnskap ikke bare om én religion, men flere.
Betenkelig uten høring

Spørsmål om religion i skolen kan knyttes til mer generelle spørsmål om religion i offentligheten. Det handler blant annet om hvordan staten skal forholde seg til kulturelt og religiøst mangfold. Spørsmål som berører denne problematikken er for eksempel i hvilken grad trossamfunn skal ha rett til å forskjellsbehandle kvinner og homofile, eller i hvilken grad staten bør regulere bruk av religiøse symboler i det offentlige rom som bruk av hijab i skolen.

Det er derfor betenkelig at en eventuell endring av skolens RLE-fag ikke sendes ut til høring, eller at ulike fagmiljø konsulteres. Det som trengs er verken en navneendring eller utdatert prosentfordeling. Skulle man gjort noe med dette faget nå måtte det være å modernisere det og gi større rom for relevant og aktuell religionsundervisning med utgangspunkt i verden slik den ser ut i dag. Da ville Norge vært i front på dette fagområdet.
Kulturkompetanse

Religionsundervisning i skolen handler ikke om religiøs opplæring. Det handler heller ikke om å lære om ulike religioner og livssyn for at elevene skal kunne ta kvalifiserte valg i forhold til hva de skal tro på eller ikke. Snarere handler dagens religions- og livssynsundervisning i skolen om å utvikle kulturkompetanse og reelle muligheter for demokratisk medborgerskap i et stadig mer flerkulturelt Europa.

Kronikken er skrevet av Marie von der Lippe, førsteamanuensis i religionsvitenskap, UiB og publisert på bt.no.

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.