Snart sesong for skolegudstjenester

Vi går offensivt ut i år. I fjor laget Kjell Roll Elgsaas på oppdrag fra Hedningsamfunnet en fin oversikt over argumentene vi møter for opprettholdelsen av denne utingen, med svært gode motargumenter. Vi oppfordrer folk til å bruke denne, og skrive brev til skoler, skolekontorer, lokalpolitikere osv, for å øke bevisstheten rundt dette!

Tekst:

Publisert:

Forkynnelse, mest graverende som de såkalte «skolegudstjenester», skjer år etter år i norsk offentlig skole. Alle argumenter for at dette kan eller bør skje i skoletiden er ikke er annet enn tafatte floskler. Her er en gjennomgang av de argumentene man ofte hører, og litt mer gjennomtenkte og reflekterte svar.

(For lesbarhetens skyld nevnes bare skole i denne teksten, mens argumentene og prinsippene selvsagt også gjelder forkynnelse i barnehagen.)

Argumenter: «Elevene må lære om kristendom, jul, osv.» (1), «Se på det som en ekskursjon» (2), «Det er jo bare å be om fritak» (3)

Svar: Det er skolens oppgave å gi elevene kunnskap om tradisjoner og religioner i samfunnet. Men det har vært forbudt med forkynnelse i skolen siden 1969, da kristendomsundervisningen sluttet å være en del av statskirkens dåpsopplæring. Under en gudstjeneste foregår forkynnelse (en påstand man utrolig nok likevel hører er at det ikke foregår forkynnelse under en gudstjeneste!). Norges Høyesterett har slått fast at det ikke er anledning til å drive med aktiviteter som er egnet til å påvirke elevene til å bli kristne eller religiøse i videste forstand. Med alt dette i bakhodet, les hva Den norske kirke selv sier at en gudstjeneste er:

«Gudstjenesten er stedet der de kristne trer fram som en menighet, et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud.»
«Gudstjenesten skal være stedet der en kan feire Jesu oppstandelse og oppleve Guds nærvær og nåde.»
«Gudstjenesten er ikke noe man overværer, hører på eller er tilstede ved. Det er noe man gjør.» Dette siste er i seg selv motsvar til «ekskursjons-argumentet» (2).

Nå er det (selvsagt) en fritaksmulighet fra gudstjenestene, og man får regne med at det kun er barn av foreldre som ønsker det som deltar (men dette punktet kommer vi tilbake til senere). Gudstjenestene arrangeres per definisjon heller ikke i undervisningstid, da det som nevnt allerede er forbudt med forkynnelse i skolen. Gudstjenestene foregår dermed i en mystisk «gråsonetid» som hverken er RLE, matematikk, kroppsøving, eller noe annet fag. En slik ikke-undervisningstid som ikke alle elevene deltar i (3) – kan det kalles undervisning? I så fall foregår det religionsundervisning på skolen som bare én gruppe elever får. Dermed er argumentet om at gudstjenestene er læring (1) meningsløst.

I Menneskerettighetene heter det at religiøs diskriminering ikke skal forekomme. Når en bestemt religion får gjennomføre sine arrangementer i skoletid og i samarbeid med skolen som institusjon, er dette soleklar diskriminering, og dermed et menneskerettighetsbrudd. Samrøret skole-kirke gir inntrykk av at skolen har en religiøs agenda, noe den i følge alle gjeldende lover og forskrifter ikke skal ha.

Argument: «Flertallet ønsker det»

Svar: Hvorvidt vi skal bryte Menneskerettighetene avgjøres ikke på hver enkelt skole ved håndsopprekning. Uavhengig av andelen foreldre som ønsker at barna sine skal delta i gudstjenester, og uansett hvor koselig, hyggelig og sosialt de måtte synes det er, så er de utmerket godt i stand til å besøke kirken på fritiden. Den offentlige skolen skal og kan ikke være en reklamekanal for en religion som systematisk får ta av elevenes og de ansattes tid. Grunnskolen er til for alle barn. Den er en fellesarena der likestilling og likeverd er grunnleggende verdier, og der diskriminering er noe man ellers aktivt motarbeider.

Argumenter: «Det er tradisjon», «Norge har statskirke»

Svar: Ja, en særkobling mellom en spesifikk religion (Den norske kirkes luthersk-protestantiske kristendom) og Staten har eksistert lenge i Norge, og medført slike udemokratiske «tradisjoner» som f.eks. at minst 50% av regjeringens statsråder til en hver tid må være statskirkemedlemmer, at kongen ikke har trosfrihet, og at kirken får lov til å ta elevene ut av den offentlige skolens tid og arrangere gudstjenester for dem. Er det en god tradisjon å dele elevene etter foreldrenes religion? Ville en tenkt tradisjon med at skolen f.eks. hvert eneste år tok elevene med til et Arbeiderparti-møte, ha kunnet overleve?
Det er ikke selve gudstjenestene som er problemet, ingen ønsker å forby kirken å arrangere gudstjenester. Problemet oppstår når de arrangeres i og som en del av den offentlige skolens tid. Foreldre som synes det er en fin tradisjon å delta i gudstjenester, klarer som tidligere nevnt å oppsøke en kirke på en søndag sammen med sine barn. Det er ikke skolens oppgave å videreføre religiøse tradisjoner på foreldrenes vegne.
Fra 2012: Norge har ikke lenger en statlig religion eller en statskirke. Hele "Statskirke-argumentet" er fra nå av dødt.

Argument: «Ingen tar skade av det»

Svar: I dette meget besynderlige, men utrolig nok velbrukte argumentet ligger en innrømmelse av (og et ønske om) at barn som egentlig ikke skulle deltatt, av diverse grunner likevel deltar på skolegudstjenester. Og dette stemmer jo, mange foreldre og barn ønsker ikke stigmatiseringen ved å skille seg ut fra flertallet. Det er en menneskerett å holde sin religiøse tilhørighet hemmelig – men ved å måtte ta stilling til barnets deltagelse på gudstjenester i offentlige institusjoner må foreldrene avsløre sin religiøse tilhørighet, eller la barna delta på en religionsutøvelse de egentlig ikke ønsker. Det å avfeie slike fundamentale brudd på menneskers livssynsfrihet med at de «ikke tar skade av det» er en motbydelig kombinasjon av arroganse, respektløshet og ren idioti.

Argumenter: «Alle går i kirken til jul», «Det er en del av kulturarven»

Svar: 15% av statskirkens egne medlemmer besøker en kirke i julen. Men mer interessant er det at skolegudstjenester utgjør hele 10%, og gudstjenester for barnehagebarn 2,3% av alle gudstjenestebesøk i Den norske kirke. Kan det være derfor kirken selv synes å være ute av stand til å ta et prinsippielt standpunkt mot denne særbehandlingen?

(Kilde for denne statistikken: Tilstandsrapport for Den norske kirke 2010)

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde på en barneskole på Østlandet tidligere i høst. Min første og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprørt jo mer jeg tenkte på det.

Lars Gule vil ha religionsundervisningen ut av skolen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener slik undervisning bør være selvsagt.

 
Kaktus til JErna!

Da har leder Morten Guldberg overlevert kaktus til stasministerens kontor!

Human-Etisk Forbund reagerer på statsminister Erna Solbergs utspill om skolegudstjenester

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke legger til rette for for at overgrep mot barn skal kunne utføres og skjules ved at den krever at katolske prester skal leve i sølibat, samt at overgrep ikke skal meldes direkte til politiet, men til Vatikanet. Nå er det kommet avsløringer om at flere katolske menigheter i USA skal...

AnnonseAnnonse